Hopp til innhold

Nettsider · · 3 min lesing

HTTPS og grunnleggende nettsikkerhet — forklart for vanlige bedrifter

Hva betyr egentlig hengelåsen i nettleseren, og hva skal til for at en liten bedriftsnettside er trygg? En enkel guide til HTTPS og sikkerhet, uten skremsel.

Av Mediseo

Du har sett den lille hengelåsen ved siden av nettadressen. De fleste vet at den betyr «trygt», men ikke hva den faktisk gjør. Her er det du trenger å vite om HTTPS og grunnleggende sikkerhet — uten skremsel, og uten å gjøre deg til ekspert du ikke trenger å være.

Hva hengelåsen faktisk betyr

HTTPS er den krypterte versjonen av forbindelsen mellom besøkerens nettleser og nettsiden din. Kryptering betyr at informasjonen som sendes fram og tilbake blir gjort uleselig for andre underveis. Skriver noen inn navn, e-post eller kortnummer i et skjema, kan ikke en utenforstående lese det på veien.

Uten HTTPS sendes alt i klartekst. Tenk på det som forskjellen mellom en lukket konvolutt og et postkort: postkortet kan leses av alle som håndterer det. HTTPS er konvolutten.

Hengelåsen i nettleseren bekrefter bare at forbindelsen er kryptert. Den sier ikke at selve bedriften er til å stole på — bare at linjen er trygg. Det er en viktig nyanse å kjenne til.

Derfor er det ikke lenger valgfritt

For noen år siden var HTTPS noe nettbutikker og banker trengte. I dag forventes det av alle.

  • Nettlesere advarer mot sider uten det. Besøkende kan få en «Ikke sikker»-advarsel før de i det hele tatt ser siden din. Det skremmer folk vekk.
  • Søkemotorer foretrekker det. HTTPS er et signal Google bruker i rangeringen. Sider uten det kan havne lenger ned.
  • Folk forventer det. En moderne nettside uten hengelås virker forsømt, selv for besøkende som ikke vet hvorfor.

Den gode nyheten: HTTPS er gratis og enkelt å få på plass. Det kalles et SSL-sertifikat, og de aller fleste hostingleverandører tilbyr det uten ekstra kostnad. Som regel er det bare å slå det på.

Sikkerhet er mer enn hengelåsen

HTTPS beskytter forbindelsen, men det er bare ett lag. En trygg nettside hviler på noen flere enkle vaner. Du trenger ikke være tekniker for å sørge for dem.

Hold alt oppdatert. De fleste innbrudd på små nettsteder skjer fordi noe utdatert — et publiseringssystem eller en tilleggsmodul — hadde et kjent hull. Oppdateringer tetter slike hull. Sett dem på automatisk der du kan.

Bruk sterke, unike passord. Et langt passord som ikke gjenbrukes andre steder, er en av de mest effektive tingene du kan gjøre. En passordhåndterer gjør dette smertefritt.

Slå på tofaktor-autentisering. Det betyr at innlogging krever passordet og en engangskode på telefonen. Selv om passordet lekker, kommer ingen inn uten telefonen din. Slå det på overalt det tilbys.

Sørg for sikkerhetskopier. Hvis noe går galt, er en fersk kopi forskjellen på en dårlig dag og en katastrofe. Sjekk at leverandøren din tar dem automatisk.

De vanligste truslene — i klartekst

Ordene høres dramatiske ut, men ideene er enkle:

  • Phishing er falske e-poster eller meldinger som lurer deg til å oppgi passord. Den vanligste inngangen til problemer, og den rammer mennesker, ikke maskiner.
  • Skadevare er ondsinnet programvare som kan komme inn via et utdatert system eller en infisert fil.
  • Spam og roboter fyller skjemaene dine med søppel. Plagsomt, men sjelden farlig — og lett å dempe med enkel filtrering.

Legg merke til at den farligste av disse retter seg mot folk, ikke teknologi. Den beste forsvarslinjen er ofte at du og de ansatte vet hvordan en falsk e-post ser ut.

Hvor mye bør en liten bedrift bekymre seg?

Passe mye. Du trenger ikke en sikkerhetsavdeling, og de fleste små bedrifter er ikke et utvalgt mål. Men du bør ha det grunnleggende på plass: HTTPS påslått, alt oppdatert, sterke passord, tofaktor og sikkerhetskopier. Det dekker det store flertallet av reell risiko.

Det vi pleier å minne folk om, er at sikkerhet ikke er ett stort prosjekt, men noen små vaner. Får du dem på plass én gang og holder ved like, er nettsiden din tryggere enn de fleste — uten at det stjeler tiden din.

Ofte stilte spørsmål

Trenger jeg HTTPS hvis jeg ikke selger noe på nettsiden?

Ja. Selv en ren informasjonsside bør ha det. Nettlesere advarer mot sider uten, søkemotorer foretrekker det, og har du et kontaktskjema, sendes uansett personopplysninger som bør beskyttes.

Hva er forskjellen på SSL og HTTPS?

De henger sammen. SSL er sertifikatet — den digitale «nøkkelen» som gjør krypteringen mulig. HTTPS er resultatet du ser i nettleseren når sertifikatet er på plass. I praksis sørger leverandøren din for begge deler.

Er nettsiden min hacket hvis jeg får mye spam i skjemaet?

Nei, det er som regel bare automatiske roboter som fyller ut skjemaer over hele nettet. Det er irriterende, men ikke et innbrudd. Enkel spamfiltrering på skjemaet demper det meste.

Hva vi kan gjøre for deg og din bedrift.

Beskriv kort hva du trenger hjelp med — ny nettside, mer synlighet på Google, eller bare en gjennomgang. Vi tar kontakt innen én arbeidsdag, som regel med et konkret forslag.