Skjemaer folk faktisk fyller ut – mindre friksjon, flere svar

Skjemaet er ofte det siste steget før en konvertering – og det stedet flest faller fra. Folk har bestemt seg, klikket på knappen, og så møter de en vegg av felter.

Hvert felt du ber om, koster deg noen svar. Spørsmålet er ikke hvor mye du kan spørre om, men hvor lite du trenger.

Spør om minst mulig

Den vanligste skjemafeilen er å be om for mye. Hvert ekstra felt er en ny grunn til å la være.

Gå gjennom skjemaet og spør om hvert felt: trenger jeg dette nå, eller kan jeg spørre senere? For et førstegangs kontaktskjema holder det ofte med navn og e-post, eller bare e-post. Resten kan komme i samtalen etterpå.

• Trenger du virkelig telefonnummer og e-post på første kontakt?
• Trenger du firmanavn for å svare på en henvendelse?
• Trenger du «hvordan hørte du om oss?» før du i det hele tatt har snakket?

Som regel er svaret nei. Spør om det du må ha for å ta neste steg, ikke alt du kunne tenke deg å vite.

Gjør det åpenbart hva som forventes

Folk fyller ut det de forstår. Et felt merket «Navn» er tydeligere enn et tomt felt uten etikett. En etikett over feltet er lettere å lese på mobil enn en inni feltet som forsvinner når man begynner å skrive.

Noen enkle grep hjelper mye:

• Synlige etiketter over feltene, ikke bare hint-tekst
• Riktig tastatur på mobil – talltastatur for telefon, e-posttastatur for e-post
• Logisk rekkefølge som følger hvordan folk tenker
• Tydelig hva som er obligatorisk og hva som er valgfritt

Feilmeldinger som hjelper, ikke kjefter

Ingenting dreper et skjema raskere enn en rød feilmelding som ikke sier hva som er galt. «Ugyldig inndata» hjelper ingen.

Vis feilen ved feltet det gjelder, og forklar hva som mangler: «E-postadressen mangler @». Sjekk feltet mens folk fyller ut, ikke først når de trykker send – da slipper de å oppdage fem feil på en gang etter at de trodde de var ferdige.

Og viktigst: ikke tøm skjemaet ved en feil. Få ting irriterer mer enn å måtte skrive alt på nytt fordi ett felt var feil.

Ett spørsmål om gangen på lange skjemaer

Må du samle mye informasjon – for eksempel i en bestilling eller en søknad – virker det ofte bedre å dele det opp i steg enn å vise alt på en gang.

En lang side med tjue felt ser overveldende ut. De samme tjue feltene fordelt over fire korte steg, med en tydelig fremdriftsindikator, føles overkommelig. Folk fullfører oftere noe som ser ut til å gå mot slutten.

Vær ærlig om hva som skjer videre

Usikkerhet stopper folk rett før de trykker send. De lurer på hva som skjer, om de blir spammet, og hvor lang tid det tar.

Svar på det rett ved knappen:

• «Vi svarer innen én arbeidsdag.»
• «Uforpliktende – ingen selger ringer.»
• «Tar to minutter.»

Disse småsetningene fjerner den siste nølingen. De koster ingenting og henter inn svar du ellers ville mistet.

Bekreft at det gikk

Når noen har sendt inn, skal de vite det med en gang. En tydelig takkemelding eller en kort bekreftelsesside lukker sløyfen.

Et tomt skjema som bare nullstiller seg, etterlater folk i tvil om det faktisk gikk gjennom – og noen sender på nytt, eller verre, gir opp. Fortell dem at det gikk, og gjerne hva som skjer nå.

En rask test

Vil du vite om skjemaet ditt er for tungt? Fyll det ut selv på en telefon, mens du står oppreist, med kun én hånd ledig. Føles det som mas, gjør det det også for de besøkende.

Et godt skjema ber om akkurat nok, gjør det enkelt å svare, og forteller folk at de er i trygge hender. Vil du ha hjelp til å rydde i et skjema som taper svar, ser vi gjerne på det.